Poesi fra en Trondheims-ballerina

Standard

For omtrent et år siden var jeg tilstede under en festlig aften med medstudenter i Trondheim, i en av de festlige medstudenters bolig. En gang utpå kvelden fant noen av oss dokumentet du ser under, liggende og slenge. Det kan umiddelbart se ut som en punktvis oppsummering av noe slag, men jeg tror først og fremst dette må forstås som et dikt, med liberal bruk av replikkstrek. Språket, som med unntak av en enslig linje norsk, er en meget ordrik men korrekturfattig engelsk. Verket er utført med skrivemaskin på off-white linjert papir av typen “Sopps – Variasjoner for pastaelskere”. Papiret er overraskende tykt og solid, uten at jeg helt kan si hvorfor dette overrasker meg.

Nede til høyre finner man en stor flekk med mye tekstur. Flekken er i dag luktfri (diktet er rundt ett år gammelt), hva den smaker vet jeg ikke da jeg ikke har slikket på den. Nærstudier tilsier at det kanskje kan være noen slags våt papp som er klistret fast, et annet alternativ er Hubba Bubba med cola-smak, eller annen tyggegummi med en passende brun farge. Forøvrig finnes et par små runde flekker av noe som ligner på kaffe, samt en og annen uthevelse og korreksjon gjort for hånd av forfatteren, med blå kulepenn. En besnærende detalj er det det store ett-tallet ved overskriften. Tyder dette på at diktet ikke er det første i en serie?

Skriften er ikke like klar og tydelig overalt, så om nødvendig kan du kike på en scan i full størelse for å få et bedre inntrykk.


Som min norsklærer på videregående sa, her er det mye å ta tak i, men jeg har ikke store nok hender.

Tilbake til den nevnte festligheten i Trondheim. Jeg leste diktet, og begynte å deklamere det foran en og annen festlig medstudent. Uten at jeg viste om det, iakttok en av vertens samboere meg bak min rygg under en del av denne seansen. Han beveget seg først inn i mitt synsfelt i det han føk inn på rommet sitt, rett ved siden av, med et lekent smil rundt munnen, og lukket døren. Vi andre så på hverandre og lurte på hva dette skulle bety. Etter noen sekunder ble vi lei av å se på hverandre, og diktopplesningen fortsatte, og ble gjeninntatt, etterhvert med ymse dramatiske virkemidler. Allment god stemning forelå.

Plutselig, 15-20 minutter senere, fløy døren til rommet hans plutselig opp, og han kom ut og serverte et hvitt ark på bordet. Fortsatt var han ikledd det lekne smilet. Jeg hadde sett vedkommende ved flere anledninger før, og han var nå som alltid ikledd et struttende tyll-skjørt i matt, lys grønn utførelse. Vedkommende trakk seg umiddelbart tilbake til rommet sitt, og vi så ikke mer til ham den kvelden.

Arket var nok et dikt, en bekreftelse på det vi allerede mistenkte, at mannen i skjørtet stod bak det første diktet. Det siste diktet var også skrevet på skrivemaskin, men denne gang på kjedelig hvitt papir uten mystiske flekker eller reklame. Denne gang var blandingsforholdet mellom engelsk og norsk mer til sistnevntes fordel. Igjen kan man legge merke til at språkskiftet ser ut til å skje ved linjeskift, uavhengig av om den forrige setningen er fullført eller ei.

 

Det var alt. Formuleringene “det er bare å legge en pølse i ett brød”, og “det finnes alltid en enkel løsnong, som er fin, flott og tilgjengelig” glemmer jeg ikke med det første.

 

Takk for nå Trondheim

Standard

Akkurat nå siger et toget mitt ut fra Trondheim Sentralbanestasjon. I egenskap av å være det eneste toget på strekningen, og dermed det raskeste, er det selveste Nordlandsekspressen det her er snakk om.

Nordlandsekspressen til Nordens Addis Ababa. Det lukter turistattraksjon.

Iallefall, dette er den foreløpige slutten på min tid som student i den gamle stad, etter to år i byen. Det er ikke så rent lite vemodig, delvis fordi det er en trivelig by, og det er mye kult jeg aldri har fått prøvd ut her, men mest takket være alle de herlige folkene jeg har blitt kjent med i byen.

Addis Ababa neste, deretter Little Rock. Takk for nå, på gjensyn.

Ting å gjøre i Trondheim når du er i live

Standard

Det var først et stykke uti mai at jeg endelig bestemte meg for å hive meg på USA-studiene og dra fra Trondheim allerede nå i høst, og siden da har det begynt å gå opp for meg hva jeg forlater. Bra folk, bra stemning, bra steder, bra opplegg, for å underdrive en hel del. Videre i det leiet, en liste over store og små anbefalte aktiviteter i Trondheim:

  • Spis kubbe eller middag på Persilleriet (husk studentrabatt).
  • Kjøp oppblåsbar båt med årer, ta med noen pils og driv ned Nidelva fra Stavne bro.
  • Sykkel! I bygatene, rundt Byneset, opp Gråkallen, ned Gråkallen!
  • Heng ut på Familien. I kjellern har de reggae.
  • Lur deg inn i en gjeng på Samfundet. Trivelige, initiativrike folk i søkk og kav, i et voldsomt sosialt miljø. Det er ikke fritt for at det også kan bli en og annen god fest.
  • Spøtt i Nidelva. Ho e ei fin elv å spøtt i.
  • Bli sjøsyk på herredassen på Bakklandet Skydsstasjon (en vakkelvoren kafé)
  • Bo sentrumsnært.
  • Driv dank i Høyskoleparken og på Marinen.
  • Tar du Ex. Phil, og studerer du i Trondheim gjør du gjerne det, få med deg Olav Gundersens forelesninger på Gløshaugen. Om du henger med idet han begir seg ut på epistemologiske betraktninger rundt væren og ikke-væren, spanderer jeg en pakke tyggis.
  • Drikk billige halvlitere på Mormors og slarv mannsjit med kjenninger.
  • Dra på Samfundsmøter, mange Samfundsmøter.
  • Gå en skitur i Bymarka på en ukedag, nesten alene i løypene. Går du litt ekstra langt uti gokk, f. eks. sørover forbi Elgsethytta, kan det hende at du treffer en gammel gubbe som nikker anerkjennende til deg. Pass deg for jerven.
  • Gå en lang skitur i Bymarka på en lørdag. Avslutt turen med en legendarisk pannekakemiddag for en 50-lapp på Studenterhytta.
  • Dra på konsert på UFFA. Mosh om nødvendig. Husk ørepropper!
  • Drikk sær øl hos Den Gode Nabo, gjerne på flytebrygga i Nidelva.

En skitur i Bymarka er ikke å forakte.

Siste dag på Dragvoll

Standard

I går gjennomførte jeg min min siste dag på Dragvoll, så jeg kom fram til at det passet med en litt vemodig fotoserie.


Siste UBiT Dragvoll


Siste Hilde Habbers på biblioteket. Kjempemorro!


Siste Tapir Supermarked. Studenter er supermarkedes hovedmålgruppe, deretter kommer Dragvolls betydelige ekkornbestand som i dag kunne meske seg med et kjempetilbud


Siste stabel med cellulosebaserte flak med tegn på.


Siste middag i kantina, sei, poteter og brunsaus. Helt OK mat, men får trekk fordi det var sei.


Siste drama-Maja i kantina.


Siste stille, rolige, ettertenksomme Andreas N’Komo.


Siste øyefingrende N’Komo.


Siste trapp til biblioteket.


Siste gang ut døra.


Siste buss hjem.


I dag knekte jeg siste eksamen. Det er ikke fritt for at det ble et par-tre hyllemeter ekstra for NTNU å sensurere, men såpass må man påregne. Vi leker ikke polyteknisk, polyglot, polyrytmisk, polygastrisk, polyvalent, polyodont, polysentrisk universitet, gjør vi vel?