MAI: Sverre Kjelsberg – Etter mørketia (1979)

Standard

At vi gamlingan også kan slåss, ska de helsikkes fittan få se!

- Sverre Kjelsberg – Victor Olsen

Sverre med indignert hoftefeste, lapse-skjerf og en slags sjørøverskjorte.

Oioioi, Sverre Kjelsberg. Som min norsklærer på Bodin VGS sa, her er det mye å ta tak i.

Skulle navnet mot formodning si deg noe, har det trolig å gjøre med Melodi Grand Prix, nærmere bestemt Sámiid Ædnan, som tok 16-plass av 19 mulige i MGP 1980. Sverre, og Mattis Hætta, prøvde på sitt eget vis å trøkke inn en liten brøkdel samtidsrefs og substans i toppen av substansløs underholdning. Det kunne selvsagt ikke fungere.

Men før den tid hadde Sverre prestert dette, Etter mørketia. Jeg har nok så blandede følelser for albumet. Jeg hører den utmerkede “Ellinors vise” og tenker at dette er flotte greier. Jeg hører en hel rekke underlige, men morsomme sanger om streik, fagforening og dusjer i Kirkenes, sunget med harme, indignert sarkasme og total overbeviselse. Og jeg hører Sverre hylle monsteret Mao, til grenseløst pompøse toner. Stort spenn fra topp til bunn altså.

Mao-hyllesten Vid Ordförande Maos död er det uten sammenligning mest spesielle sporet på albumet. En ting er det pompøse i tekst og toner. En annen er hyllesten av en av historiens fremste drapsmenn, kanhende det ene mennesket i historien med flest liv på samvittigheten, gjennom regelrette drap, hungersnød og så videre. Mye godt kan sies om Mao som geriljaleder og frigjøringskjemper, mot de korrupte kinesiske nasjonalistene, og mot den brutale Japanske okkupasjonen. Men når det kommer til rollen som statsleder, framstår Mao vekselvis som en gal vitenskapsmann med en halv milliard kinesere som prøvekaniner, eller som en kyniker av overlegen klasse.

Nå har jeg langt fra noen detaljkunnskap om hva Sverre Kjelsberg og hans kamerater i Norge viste, eller burde vist, om Mao i 1979, men de grove trekkene i galskapen, deriblant “Det store spranget” og Kulturrevolusjonen, var velkjente. Millionene som døde var ikke nok til å slukke beundringen, de var akseptable ofre på veien fram mot det kommunistiske samfunn. Den nærmeste parallellen til denne sangen jeg kan tenke på, er om jeg skulle skrive et panegyrisk minneord om Henry Kissinger når han dør. Det er helt absurd, og jeg tror og håper at det også var det for de fleste på 70-tallet.

Etter Maos død har hungersnød vært fraværende i Folkerepublikken Kina. Nok så korrupte, men langt fra udugelige teknokrater styrer landet. Investeringene raser inn, innlands forbruk øker, BNP per capita vokser. Gjesp. De rabiate idealistene i politikken er en utdøende rase i vår tid, til fordel for pragmatiske teknokrater med privatkapitalisme som verktøy og stabil økonomisk vekst som mål. Jeg fatter ikke hvordan ung-raddisene i Norge på 70-tallet kunne idolisere monstre som Mao og hans paralleller ellers i verden, men det er allikevel noe forlokkende med det å ha et skinnede ikon å se opp til, og en stor sak å slåss for. Hvem blir i dag inspirert av å høre Jens Stoltenberg eller Wen Jiabao snakke om mange år med sunn økonomisk vekst? Privatkapitalismen har vunnet over statskapitalismen. Kanhende er det greit at det ble sånn, men stabilt lav inflasjon og Ryanair inspirerer ingen. Hva drømmer vi om? Sterkere økonomi, slik at vi alle kan kjøpe mer drit vi ikke trenger?

Mer om det en annen gang. Nå har jeg veldig lyst til å skrive om runkesaksofonen som utgjør mesteparten av Victor Olsen. Jeg har lyst til å skrive noe anakronistisk om at det i dag virker ganske snålt å skrive en hel sang om en eller annen bryggestreik i Oslo (Bryggearbeidersangen). Jeg har lyst til å begå en analyse av hele jævla albumet, men det vil bli for meget, dette var aldri ment å likne et særemne fra Videregående Skole. Så jeg kutter her.

Men hør på albumet. Kos deg, le og reflekter over det merkelige, fjerne universet som du eller dine foreldre levde i for 30-40 år siden, det universet som frambrakte slikt som dette. Og om du syns den norske hverdagen i 2011 er litt for velstående, konsensuspreget og harmonisk, forestill deg at du starter hver morgen som Victor Olsen: Han våkne og e førbanna, klærn ligg i en haaaaaug!

Hør: Sverre Kjelsberg – Etter mørketia (1979)(Mp3 VBR) (Du trenger WinRAR for å pakke opp filen).

En kjapp (og som en kommentator påpekte, grovt forenklet) innføring i hva MAI var finner du her.