Julefred på LarsMigrant

Standard

Det blir høvelig stille på LarsMigrant de neste ukene. Jeg er midt i et arbeidskjør på universitetet, hvis like jeg ikke har vært borti på NTNU. Hadde jeg vært Dragvoll-student i Trondheim nå, hadde jeg sittet på en lesesal og revet meg i håret over alt pensumet jeg enda ikke hadde nådd over, alt jeg ikke forstod, og mest av alt, den overveldende angsten for å drite seg ut på den ene eksamenen som avgjør hele karakteren i faget.

Sånn sett er alt meget bedre i Amerika. Jeg har ingen eksamener dette semesteret, men har heller to mellomstore prøver i de fleste fagene, samt et mylder av store og små innleveringer, som til sammen gir karaktergrunnlag. På Dragvoll brukes mye av hjernekapasiteten til å prøve å spå hva slags spørsmål man kan få på eksamen, og på å prøve å spå hvordan den enkelte sensor ønsker at besvarelsen skal se ut. Det er viktig å ha vært på forelesningene, så man for eksempel vet om foreleseren synes kvinnehistorie er overordentligviktig og relevant i enhver sammenheng. Her på UALR har jeg det helt klart for meg hva som skal til, det er veldig lite usikkerhet rundt hva som skal til for å få en god karakter. Gjør du alle innleveringene sånn høvelig godt, leverer før fristen, og stiller opp på prøver og forelesninger, så går det bra.

Ulempen er bare at det er så satans mye som skal gjøres.

Dermed blir det lite tid til å skrible på bloggen eller kjøre lange turer i Toyotaen. Når Facebook og Skype har fått det de krever av min tid, må jeg bare forsøke å bruke resten av tiden på å få ferdig innleveringene mine før fristen. På mandag har jeg bursdag, noe som skal feires med ikke mindre enn to større innleveringer og to anmeldelser av medstudenter semesteroppgaver, tett fulgt av forberedelser resten av dagen, til semesterets siste prøve.

Så for å koke 300 ord ned til én setning, det blir begrenset aktivitet her de neste ukene.

Til slutt, bare for å ha et bilde med i innlegget: En stabel med bøker.