Noen shabby bilder fra turen til Little Rock

Standard

Ja nå er jeg for ordens skyld på plass i Little Rock. Fotos og stemningsrapport fra nabolaget kommer iløpet av noen dager. I mellomtiden, her er noen shabby foto jeg tok med et shabby kompaktkamera på turen over fra Oslo.


Flyvemaskinen for dagens tur over Atlantern var en Boeing 757-200 fra Continental Airlines.

Hovedflyverten ombord var det mest funky menneske jeg noensinne har vært borti.


Takeoff.


Gourmet-stemning.


Cirka midtveis over Island. Et sted her i området møtes de Nord-Amerikanske og

Eurasiske kontinental-plater, og siger sakte fra hverandre.


Continentals in-flight-magasin var verdt en studie i seg selv. Noe som gikk igjen var reklamer

for ymse plastikkirurgi, som den eksellente doktor Victoria Karlinsky-Bellini her.

“Body countering” høres ut som et spennende inngrep.


En annen ting som gikk igjen var reklamer for matchmakere. Som vi ser gjør vår tids forvirrende

økonomiske forhold det vanskeligere å finne sammen. Jill og Amber, mor og datter,

hjelper til med denne vanskelige investeringen.


Isfjell i Labradorsjøen.


Den utpinte Labradorkystens utstikkere blir mitt første møte med (selveste) Amerika.


Jeg hadde planlagt å få se New York under innflygingen ved å sitte på flyets høyreside,

under den forutsetning at vi fløy inn langs kysten, ikke over land, noe vi dessverre gjorde.

Derfor ble utsikt til Manhattan erstattet med det undervelmende synet av Newark.


En helt OK parkeringsplass.


Dagens middag, inntatt på Newark Liberty International Airport. Jeg har tidligere hørt USAnere bruke

begrepet “pizza pie” uten å helt skjønne hva det gikk i. Denne saken oppklarte det. Denne pizzaen var

en stutt liten sak med den tykkeste bunnen jeg har vært borti. Bunnen var da heller ikke av vanlig tørt

deigstoff, slik jeg var vant til fra Norge, men noe som lignet på nettop paideig – fettete, sprø paideig.


Siste etappe fra Newark til Little Rock ble gjennomført i en slank sak av denne typen, en Embraer ERJ-145.

Kabinen på saken er enda smalere enn på ærverdige gamle Twin Otter, men til gjengjeld knirker

den mye mer enn en Twin Otter over Vestfjorden i vinterstorm noensinne var i stand til.


Alt i alt tok turen i underkant av et døgn. Det mest spennende som skjedde var at en bombekontrolltype på Newark latet som om han skulle konfiskere ryggsekken min (“ha ha”).

Migrant migrerer

Standard

I dette øyeblikk går CO39 på vingene i retning Newark. Forhåpentligvis er jeg med flyet, og speider etter moskus og Færøyene. Det blir første gang over Atlanteren for min del, og teknisk sett første gang jeg forlater Europa, skjønt jeg tilbragte en måned på en ytterkant av den Nord-Amerikanske kontinentalplate i 1997. Så det blir nok spennende.