Richard Nixon Presidential Library og veien til Santa Barbara

Standard

Etter havet, er mitt hovedmål i Orange County et besøk til Richard Nixons presidentbibliotek, bygd i Yorba Linda, som var jordbruksland den gang Nixon ble født her.


Mye stygt kan sies om Nixon, og det blir det da også gjerne. Han var nå uansett en av de mest interessante presidentene USA har hatt.


Eventyret begynner.


På 50-tallet, mens Nixon var vise-president for Eisenhower, var det lite stygt over ordet “Dick”.


I sitt siste år som president, besøkte Nixon McDonalds for første gang, og lot seg fornøye.


En snasen sang fra 1960, året John F. Kennedy slo Nixon i et presidentvalg med massevis av juks og snusk på begge sider.

N is for a name that stands for loyalty
I integrity that he holds dear
X is for the cross roads of our destiny
O is for his open mind so clear
N is for this nation he’ll keep prosperous
Put them all together, he’s the man we trust.
Our courageous son, the world’s respect you’ve won.


Nixon’s the one!


Som enhver USAnsk president etter krigen, måtte Nixon sørge for en høvelig stabilitet i Midtøsten, iallefall der hvor oljeproduksjonen foregikk. Den fjonge flasken er en gave Nixon fikk fra Kong Fahd av Saudi Arabia, med olje fra landets første brønn.


Så var det hele over. Til tross for at Watergate-rabalderet allerede hadde brutt løs, ble Nixon gjenvalgt med stor margin i 1972. Men Watergate-saken ble bare værre, og Nixon var ikke den beste til å håndtere denne type motgang, så til slutt, under trussel om riksrett, gikk han av.

Deretter satt han i gang med omfattende skrivevirksomhet om seg selv og årene president. Som Winston Churchill, ville han forme historiefortellingen om seg selv, ved å selv skrive historien.


Her ligger de, Buddy og Dick Nixon, begravet i bibliotekets hage.


The house his father built.

Frank Nixon, Richards far, bygde selv huset som Nixon ble født i i 1913.


Deler av biblioteksbygningen og hagen blir i dag brukt til et bryllup. Barna er ikke kule nok til å få gå med solbriller.


Army One, helikopteret som fløy Nixon vekk fra det Hvite Hus etter hans avgang.

Jeg burde vel ha forutsett det, men bibliotekets museum-del hadde ikke så alt for mye saftig Nixon-morro. Museet prøver seg på en lavmælt hyllest til en av USAs mest kontroversielle presidenter, men uten mye av rusket som gjør Nixon gøyal.


Jeg putrer tilbake gjennom Orange County til Brea, og lager pannekakemiddag til min vert Ioana, hennes datter og en annen Couchsurfer som bor der. På kvelden blir jeg invitert med mor og datter i bursdagsfest hos en eller annen bekjent i et rikmannshus oppi åsene. Gratis mat og drikke. Hurra.


Neste dag kjører jeg nordover. Her et gløtt av downtown Los Angeles, fra motorveien.


Trafikken jeg opplever i LA-området er robust, men ikke overveldende.


Plutselig er jeg på Santa Monica Beach.


Dessverre ser jeg ingenting til Pacific Blue.


Så jeg dundrer videre nordover til Santa Barbara.


Der treffer jeg denne hyggelige mannen, med-DJ Christian Quart fra NTNU, på utveksling ved UC Santa Barbara.