Motbydelig #3

Standard

I all oppriktighet, denne gangen er jeg ikke sikker på om tittelen “Motbydelig” passer så godt, noe det følgende vil vise. Det er tvilsomt om disse to sakene smaker motbydelig, men jeg vil tro at konseptene vil by de fleste (nordmenn) imot. Som tidligere nevnt har ikke USAnerne de samme hemningene i forhold til tullete mat.


KFC Double Down

“Just two slabs of protein with bacon and cheese goodness in between. Yuuu-hum!” Dama i disken hos KFC (Kentucky Fried Chicken) var meget entusiastisk over kjedens seneste påfunn, Double Down-sandwichen. Etter utallige måneder, om ikke år, med arbeid, fikk KFCs frityrfilosofer en åpenbaring. Hva om vi tar en sandwich med fritert kyllingbryst, og bytter ut brødskivene med mer fritert kylling? De skjønte at dette kom til å slå ann.

Når produktet, døpt Double Down, nådde markedet, hadde KFC feiget ut og fjernet den opprinnelige skiva med fritert kylling som lå mellom de to forhenværende brødskivene. I så fall hadde man fått servert en stabel med tre skiver kylling, med litt ost og bacon mellom. Det hadde USAnerne virkelig elsket.

Men, sluttproduktet er altså to skiver fritert kyllingbryst med ost, bacon og en slags dressing mellom. Hva gjelder smaken, har jeg kvaler med å kalle dette motbydelig. Det er et for sterkt ord for å beskrive denne greia, hvis fremste smaksegenskaper er fett, industriost og tørrhet. Tørrheten er den klart mest merkbare egenskapen, og det gjør det til en ganske middelmådig smaksopplevelse. Inspirert av produktet under, vil jeg herved foreslå følgende sandwich-idé: Double Down Bacon Sandwich, hvor man bytter ut brødet med to tykke, fettete stabler med bacon. Brøderstatter-baconen kan gjerne være sammenvevd, for å få et mer helhetlig produkt.

 

Bakon

Vodka med bacon-smak, fra Seattle. Det er verdt å merke seg at at det her er en premium vodka, ingen tarvelig Kalinka med andre ord! Herligheten kostet da også $30, en heller stiv pris for sprit her i USA, så dette bør være bra saker. Produsenten, Black Rock Spirits, hevder at dette er resultatet av to år med bacon-forskning.

Smaken kan jeg for øyeblikket ikke si noe om. Jeg har bestemt meg for å spare på herligheten, og ta den med hjem til Norge før åpning. Smaksrapport kommer derfor senere. I mellomtiden kan dere tenke på hvilke muligheter vi mennesker har om vi bare tør bryte våre mentale lenker — bacon-rødvin, bacon-banan, bacon-tannkrem, bacon-tran, bacon-yoghurt, bacon-batteri, bacon-soft-is, bacon-deodorant, bacon-kildevann — alt er mulig!

http://bacontoday.com/wp-content/uploads/2008/07/baconweave.jpg

I frityrens rike: Arkansas State Fair

Standard

Arkansas State Fair holder på denne uken. Ifølge innfødte skal dette være stor stas. Særlig skal utvalget av frityrvarer være bra. Som en utilstrekkelig kompensasjon for folkehelsa, starter jeg dagen med en 27 miles lang sykkeltur langs Arkansas-elva, hvorpå jeg hiver meg inn i frityrens infarktbefengte  hjerte.


I en stor hall på messeområdet selges det nips, krydder og redneck-stash. Forøvrig deles det ut gratis bibler, og propaganderes mot abort. Ingen møsbrømlefse å finne.


Demokrater.


Jeg tar selvkritikk. Her bør jeg selvsagt vært mer nysgjerrig og satt meg inn i storfekjøttets hemmelighet, men jeg går dessverre rett forbi.


Tornado shelters. Little Rock ligger midt i “Tornado Alley”, en stripe med spesielt heftig tornado-aktivitet.


Lange pølser.


Twinkies er en slags kremfylt småkake. Zingers kjenner jeg ikke til, men det høres ut som et synonym for jøder. Friterte jøder? Ikke utenkelig, dette er tross alt gammelt Ku Klux Klan-territorium.


Arkansas State Fair kan i praksis beskrives som en forvokst versjon av de ambulerende tivoli som putrer rundt i Norge sommerstid. Tilbudet av kjøtt og frityr er imidlertid en anelse større.


Fritert cola må til. Dette hadde jeg hørt rykter om, og gledet meg stort til å prøve ut.


Deep Fried Coca-Cola i praksis. Krem og lure-kirsebær på toppen, cola-dressing (det vil si cola) i bunnen.


Selve frityren. Jeg så for meg at fritert cola ville bestå av et fettete skall av frityrstoff, fylt med flytende, varm cola, men sannheten er mindre spektakulær. Man har her blandet cola inn i en slags tykk, søt røre, og fritert dette. Det smaker ikke veldig mye cola, men er til gjengjeld umåtelig søtt og fett.


Det er da heller ikke snakk om å få kjøpe et lite beger, man må pent kjøpe noe mer man sized, på størelse med en liten bøtte. Et på alle måter ufyselig produkt.


Baconburgere der baconen er dyppet i sjokolade. Jeg lar dette forbli uprøvd.


Friterte sjokolader er en gammel klassiker. Tatere selger de også, men det avsløres ikke hvorvidt de friteres eller grilles før servering.


Søvnig mann med mye kjøtt.


What’s a Hot Beef Sundae?

Golden Mashed potatoes covered with a generous portion of our roasted and seasoned to perfection Top Round Beef. Then aged cheddar cheese, more golden mashed potatoes smothered with our special beef gravy, more aged cheddar cheese, a slice of buttered toast and a cherry tomato on top.

A delightful satisfying meal that you will crave time after time, year after year.

ENJOY ONE RIGHT NOW!


Mer kjøtt.


Her er det sannsynligvis snakk om småkakedeig. Rå småkakedeig finnes i et rikholdig utvalg i frysediskene her til lands, og nytes gjerne som snop uten mer fra eller til. På Arkansas State Fair er man mer raffinerte.


Funnel Cakes er laget av samme type røre som den friterte colaen, og regnes som en av de virkelige klassikerne på State Fairs rundt om i landet. De dekkes med melis, og eventuelt også en topping med mer substans, som her, syltetøy og sjokolade. Jeg prøvde en slik under Oktoberfest i Dallas, og kan enkelt beskrive det som søtt og fett. Stort mer trenger man ikke.


Tivoli-attraksjoner på middels nivå.


Noe man ikke finner på tivoli i Norge er kåringer av flotteste husdyr.

I dag er det de stiligste grisene som skal kåres.


Flotte svin.


Man sliter tydeligvis med elleville svinefans som lager spetakkel blant dyrene.


På arenaen hvor dyrene skal bedømmes ser en liten jente spørrende på sin far, og lurer på om hun slår svinene på passelig vis.


Det gjør hun.


Selveste Arkansas-bygget. Det tok meg to måneder, men endelig fant jeg det.


Enda mer kjøtt, denne gang i form av kalkun-lår. Ifølge en medstudent er sjarmen med disse ikke utelukkende at man får et stort stykke kjøtt, men også at dette på grunn av sin betydelige størrelse og form kan brukes som slagvåpen.


Jeg kjøper en corn dog, nok en USAnsk klassiker. Pølse i brød har jeg til gode å se, det er corn dogs som gjelder for sørstats-USAnerne. Disse lages ved at man trer en pølse på en pinne, dypper dette i en søt, maisbasert røre, og friterer det hele. Et overlegent produkt jamfør pølse i brød, men vanskeligere i bruk for den som har behov for mye tilbehør, som stekt eller rå løk, rekesalat, og så videre.


På en mellomstor scene synger Jake Owen, en heller middelmådig rocke-country-type. Han har imidlertid halv-langt, litt skittent hår, og er dermed kjekk, så det er tettpakket med unge jenter foran scenen. Jeg har en tilbøyelighet til country, og ser sjokkerende mye av konserten, sjokkerende ettersom dette er fullkomment intetsigende musikk, framført av en artist hvis sceneshow hovedsaklig går ut på å være kjekk, samt rusle litt rundt på scenen og snakke pent om Arkansas.

Jeg kan vel ikke si annet enn at dette opplegget skuffet, etter alt jeg hadde hørt på forhånd. Arkansas har tross alt 3.5 millioner innbyggere og en økonomi på størrelse med Pakistans, så jeg ventet mer enn et forvokst tivoli med masse frityr.

Fritert smør, den hellige frityr-gralen jeg hadde hørt så mye om, lot seg da heller ikke finne. Jeg vet med sikkerhet at denne nyvinningen ble solgt her i fjor, så jeg undres hvorfor det ikke var å finne i år. Kanhende er fritert smør for tullete, selv for USAnere, men tanken om at USAnerne har nådd en grense de ikke vil krysse virker for meg tvilsom. Uansett, jakten på fritert smør vil fortsette, jeg har fortsatt åtte måneder til rådighet i jakten.