New York, New York

Standard

Jeppjepp, bare for å få satt stemninga:

Jay-Z feat. Alicia Keys – Empire State of Mind

Rett over nyttår fikk jeg med meg Tormod og Amund, to kompiser fra Samfundet i Trondheim, på USA-ekspedisjon. Vi fløy til New York, The Empire State, og var der i seks dager, før vi fartet videre.


Pizza og øl i en kjeller i Brooklyn.

Couchsurfing er for min del blitt standard operasjonsprosedyre under reiser, så også for oss tre i New York. Vi finner husly i en diger kjeller i Williamsburg i Brooklyn, og vi kan her ses rett etter ankomst, idet vi uten hell prøver å få ned to pizzaer vi kjøpte rett rundt hjørnet. Dessverre har jeg ikke bedre bilder av stedet vi bodde, men det er altså en diger kjeller, fylt til randen med Couchsurferere fra Colombia, Japan, Tsjekkia, Sveits, Australia og Østerrike. Leiligheten hadde tre fastboende medborgere som alle ble kjent med hverandre via Couchsurfing – En USAner, en Australer og en Finne. Jævla trivelig og sosialt sted


Første dagen i New York krysser vi over Williamsburg-broen til Manhattan. Stor bro, mye metall. Jeg og Amund krangler om rust.


En eiendommelig parkeringsløsning som vi støter på her og der på Manhattan.


Ved middagstider første dagen spiser vi injeera på en Etiopisk restaurant, og til min voldsomme begeistring solgte de Tej, Etiopisk honningvin. Dyrt men nam.


Det finnes vel knapt den USAnske film eller TV-serie med scener fra en innenriks storby som ikke viser dampskyer veltende opp fra hull i bakken. Ifølge Hollywood hviler enhver by i dette landet på et skjørt stillas, som når som helst kan kollapse, og styrte det hele ned i den dampende lavagryten under.


Stålmenn med tastafonapparat, tjener penger på Verdun og Dresden.


Et sted midt oppi suppa.


Dårlig forskalingssnekkeri?


Tormod og Amund.


Subway.


Beaste Boys – No sleep till Brooklyn


Fascistblokka ligger som alltid i lufta og sniker.


Vi fikk veggis-restauranten Red Bamboo anbefalt som spinnvilt bra, så vi kjører middag der. Her er en forrett med noe slags lurekjøtt satay. Aldeles ikke så verst.


Til hovedretten er jeg umåtelig dum, og ender opp med ett eller annet fritert påfunn. Dette er tidspunktet i mitt liv der jeg innser en av de uomtvistelige sannheter i livet – Fritert mat smaker kun frityr. Det er derfor lite poeng i å gå på en relativt dyr veggisrestaurant og bestille frityr, når det smaker nøyaktig det samme som et stykke fritert hamburger, eller en fritert dassrull. Så nå vet jeg det.


Alvorlig selvportrett på en dass i Central Park. Vi tok subwayen opp til Harlem, for å se hva Harlem handlet om. Vi hadde imidlertid ikke så mye mål med ferden, så vi endte opp med å trave sørover, til vi plutselig støtte på en vintergrå Central Park.


Vest for Central Park, på Upper West Side, er man velstående. Vi spiser helt OK sushi til lunsj der, etterfulgt av dette, fritert iskrem. Helt OK det også.

En hel del timer senere, etter mye traving, kommer vi fram til at det er på tide med middag. Vanlig prosedyre er da å først forsøke å finne fram til en restaurant som var anbefalt av kjenninger, nettsteder, guidebøker, eller lignende. Ettersom disse nesten utelukkende er forsvunnet/flyttet/stengt på grunn av dødsfall i familien, følger vi opp med å traske rundt tilfeldig på utkik etter noe som tilfredsstilte alles krav.

Som vanlig tar denne prosedyren et par timer, men vi kommer til slutt over en knøttliten familiedrevet Kubansk restaurant, Little Havana, der datteren serverer super mat. Vi har særlig sansen for at man for å komme seg til doen må gå gjennom det knøttlille kjøkkenet, der man får hilse på mor og far, som står og koker ihop den supre maten. Trivelig!

På grunn av dårlige lysforhold tar jeg dessverre ingen bilder.


Etter middag kjøper vi snop og drar tilbake til Williamsburg. Tormod får seg et beger med snop, og et glass med fortreffelig ginger beer.


Det blir snop på meg også.


Subway-stasjonen vår i Williamsburg, Marcy Avenue.


Darth Vader passer på at Imperiestatens innbyggere opptrer i ordnede former, i henhold til imperiets lover, direktiver, forvaltningspraksis, og ikke minst, sedvane.


Etter et kvart århundre blant mennesker, får Amund endelig oppfylt sin drøm om å spise en ekte USAnsk Twinkie. Han blir meget lykkelig.


Drake’s Coffee Cake. Ettersom jeg nylig har sett Seinfeld-episode 15 fra tredje sesong, The Suicide, må denne prøves. Den smaker tørt og kanel. Ikke en kake jeg ville sloss for.


Et fåtall nerder som meg selv vil se den vittige ironien i dette bildet.


Vi stikker innom The Met(ropolitan Museum of Art). Jeg tar uhorvelige mengder med bilder av gullrangel fra Peru og Benin, Kwakwaka’wakw-masker fra Vancouver Island, koptiske kors fra Etiopia og Byzantinsk mynt. Senere formaterer jeg dessverre minnekortet med alle bildene derfra, så dere for heller stikke innom selv og ta en kik. Det er fint.


Obligatorisk kik på kobberjenta fra Franrike, sett fra Battery Park helt sør på Manhattan, med Cunard-skipet Queen Victoria i forbifarta.


På andre siden av Hudson-elven ligger Newark City, uten at veldig mange gjør noe stort poeng utav det.


Verdens dårligste skater dætt på ræv.


Fra Bauhaus-utstillingen på Museum of Modern Art (MoMa). Det hersket fotoforbud i Bauhaus-avdelingen, så jeg var nødt til å “skyte fra hoften”, noe som førte til noe blandet fotokvalitet.

Hva er Kandem? Jeg tipper et såpemerke, eller en musikal om tysk rørleggerbransje.


Et utvalg Bauhaus-mark utformet for den tyske delstaten Thüringen i 1923 av Herbert Bayer. Stilige penger.


Jeg runder et hjørne og finner et storverk av selveste sjefen sjøl, Gresk-Italienske Giorgio de Chirico. Maleriet heter Gare Montparnasse og er malt i 1914. Helt tipp topp.


To medborgere og et lokomotiv.


Firkanter er det også rom til på MoMa.


Fotografi av middelaldrende mann med skulderveske som ser på maleri av kjøkken med frokost.


Jeg runder et hjørne, og tidenes kunstverk dukker opp. Verdens 996 lengste elver brodert inn i et digert lerret, i synkende rekkefølge.

Framstilt av Alighiero Boetti, en død italiener.



Den gamle selvmorderiske hedersmannen Lord Castlereagh dukker opp med en elv på 640. plass.


Selvportrett fra en dass på MoMa.

Jeg innleder et kjærlighetsforhold til flanell.


Meget spesifikke skilt som dette finnes overalt i offentlige


Folk på benker i et rom med vegger dekket av geometri.


Utsikt fra toppen av Empire State Building på kveldstid.

Ved besøk bør man være klar over at de her har gjort det å lure skit på folk til en kunstform. Er du litt uoppmerksom, er det ikke måte på hvor mye overpriset mannskit de får lasset deg ned med. Får man friste med en liten sjokoladeplate med Empire State Building på, til kun $12?

Etter visitten går vi på middagsjakt. Vi ender opp på en liten fransk-karibisk restaurant med interessant, men dyr og litt kjedelig mat. Mye mer interessant er det at stedet er BYOB (Bring Your Own Beer/Booze), et ikke uvanlig fenomen i USA. Restauranter uten alkohollisens synes det er helt OK at kunder selv tar med drikke til maten. Vi kjøper et godt utvalg av øl fra en butikk i nærheten, og har det meget gøy.


Butikken på hjørnet, La Mia Meat Grocery, rett oppi veien fra der vi bor i Williamsburg. Internt i reisefølget blir navnet raskt korrumpert til “Meet the Groceries”, så om vi er lystne på øl, snop eller mat, snakker vi om å dra for å “meet the groceries”. Vi anser dette for å være ustyrtelig morsomt.

Williamsburg er visstnok et hipster-kraftsenter, med dertil hørende høy tetthet av trange bukser og ironiske t-skjorter. Akkurat det nabolaget vi bodde i var imidlertid befolket av en blanding av ortodokse hattejøder og latinjakker, her illustrert med en latinobutikk med en hattejøde foran, formodentlig på vei til Binyamin’s jødiske bokhandel ved siden av.


Fette Sau – En legendarisk café/restaurant i Williamsburg. Den var dessverre stengt når vi stakk innom.

Siste dagen i New York bruker vi på å kike på forskjellige deler av Brooklyn. Besøket fram til da hadde for det meste vært brukt på Manhattan, hvor tiden gikk med til museumsbesøk, spising, pinlig mye shopping og generell traving rundt i bygatene.


Kattedør.


Indianerdør.


AD-HD-dør


B-Boy stance.


Bagels er ett av mange matfenomener New York er berømt for. Selv var jeg svært tvilende til hvor stor stas det kunne være med et hullete rundstykke. Jeg har smakt bagels andre steder i verden, og det har vært tørt og trasig. Men idet vi kommer over bakeriet Bagelsmith i Williamsburg, er alle enige om at vi får prøvekjøre den lokale varen før vi forlater byen.

Det er, kort sagt, fette bra. Det er ikke verdt å si så mye mer om saken. Du har et enormt utvalg av forskjellige bagels, og pålegg til disse. Alt er digg, så det er bare å peise på.


Paise, ikke Laise, regjerer gatene i Williamsburg.


Lit av utvalget i musikkbutikken Ear Wax Records i Williamsburg. Enhver butikk som har egne skilleplater for Ethiopiques og Orchestra Baobab er en bra butikk.


All these LP’s are on the floor! If you take them from here I will fight you!

Det er ikke fritt for at det finnes en og annen HELT OK platebutikk i New York City. Ear Wax i Williamsburg (218 Bedford Av., Brooklyn) er en av dem. En annen er Other Music (15 East 4th Street, Manhattan). Other Music disket opp med en av de mest obskure utgivelsene jeg noensinne har vært borti, “Early Guitar Music from West Africa 1927-1929″.


Enda en dør.


Bedford Avenue, Williamsburg.


Vi kjører subway sørover til området rundt Flatbush Avenue. Hovedresultatet av den utflukten er at vi roter oss bort i subway-systemet, som fram til da hadde fortont seg som høvelig oversiktlig. Vi blir etterhvert litt stresset, siden vi har et fly å rekke senere, men en pensjonert naturfagslærer fra Panama  forbarmer seg over de tre turistene i nød, og får oss tilbake på rett spor.

På ettermiddagen tar vi oss ut til Newark flyplass i New Jersey, går ombord i et flygende aluminiumspenal, og humper avgårde til Little Rock, utgangspunktet for andre del av ekspedisjonen.

<img src=”/Pankov/LR/NYJanuar10/IMG_8925_Ed.jpg”/>
<img src=”/Pankov/LR/NYJanuar10/IMG_8930_Ed.jpg”/>
<img src=”/Pankov/LR/NYJanuar10/IMG_8949_Ed.jpg”/>
<img src=”/Pankov/LR/NYJanuar10/IMG_8959_Ed.jpg”/>
<img src=”/Pankov/LR/NYJanuar10/IMG_8969_Ed.jpg”/>
<img src=”/Pankov/LR/NYJanuar10/IMG_8979_Ed.jpg”/>
<img src=”/Pankov/LR/NYJanuar10/IMG_8996_Ed.jpg”/>
<img src=”/Pankov/LR/NYJanuar10/IMG_9009_Ed.jpg”/>
<img src=”/Pankov/LR/NYJanuar10/IMG_9013_Ed.jpg”/>
<img src=”/Pankov/LR/NYJanuar10/IMG_9024_Ed.jpg”/>
<img src=”/Pankov/LR/NYJanuar10/IMG_9039_Ed.jpg”/>
<img src=”/Pankov/LR/NYJanuar10/IMG_9048_Ed.jpg”/>
<img src=”/Pankov/LR/NYJanuar10/IMG_9059_Ed.jpg”/>
<img src=”/Pankov/LR/NYJanuar10/IMG_9065_Ed.jpg”/>
<img src=”/Pankov/LR/NYJanuar10/IMG_9101_Ed.jpg”/>
<img src=”/Pankov/LR/NYJanuar10/IMG_9125_Ed.jpg”/>
<img src=”/Pankov/LR/NYJanuar10/IMG_9143_Ed.jpg”/>
<img src=”/Pankov/LR/NYJanuar10/IMG_9153_Ed.jpg”/>
<img src=”/Pankov/LR/NYJanuar10/IMG_9165_Ed.jpg”/>
<img src=”/Pankov/LR/NYJanuar10/IMG_9166_Ed.jpg”/>
<img src=”/Pankov/LR/NYJanuar10/IMG_9178_Ed.jpg”/>
<img src=”/Pankov/LR/NYJanuar10/IMG_9186_Ed.jpg”/>
<img src=”/Pankov/LR/NYJanuar10/IMG_9189_Ed.jpg”/>
<img src=”/Pankov/LR/NYJanuar10/IMG_9197_Ed.jpg”/>
<img src=”/Pankov/LR/NYJanuar10/IMG_9364_Ed.jpg”/>
<img src=”/Pankov/LR/NYJanuar10/IMG_9401_Ed.jpg”/>
<img src=”/Pankov/LR/NYJanuar10/IMG_9416_Ed.jpg”/>
<img src=”/Pankov/LR/NYJanuar10/IMG_9425_Ed.jpg”/>
<img src=”/Pankov/LR/NYJanuar10/IMG_9477_Ed.jpg”/>
<img src=”/Pankov/LR/NYJanuar10/IMG_9483_Ed.jpg”/>
<img src=”/Pankov/LR/NYJanuar10/IMG_9501_Ed.jpg”/>
<img src=”/Pankov/LR/NYJanuar10/IMG_9503_Ed.jpg”/>
<img src=”/Pankov/LR/NYJanuar10/IMG_9506_Ed.jpg”/>
<img src=”/Pankov/LR/NYJanuar10/IMG_9552_Ed.jpg”/>
<img src=”/Pankov/LR/NYJanuar10/IMG_9553_Ed.jpg”/>
<img src=”/Pankov/LR/NYJanuar10/IMG_9566_Ed.jpg”/>
<img src=”/Pankov/LR/NYJanuar10/IMG_9569_Ed.jpg”/>
<img src=”/Pankov/LR/NYJanuar10/IMG_9570_Ed.jpg”/>
<img src=”/Pankov/LR/NYJanuar10/IMG_9590_Ed.jpg”/>
<img src=”/Pankov/LR/NYJanuar10/IMG_9597_Ed.jpg”/>
<img src=”/Pankov/LR/NYJanuar10/IMG_9655_Ed.jpg”/>
<img src=”/Pankov/LR/NYJanuar10/IMG_9701_Ed.jpg”/>
<img src=”/Pankov/LR/NYJanuar10/IMG_9798_Ed.jpg”/>
<img src=”/Pankov/LR/NYJanuar10/IMG_9815_Ed.jpg”/>
<img src=”/Pankov/LR/NYJanuar10/IMG_9828_Ed.jpg”/>
<img src=”/Pankov/LR/NYJanuar10/IMG_9829_Ed.jpg”/>
<img src=”/Pankov/LR/NYJanuar10/IMG_9833_Ed.jpg”/>
<img src=”/Pankov/LR/NYJanuar10/IMG_9836_Ed.jpg”/>
<img src=”/Pankov/LR/NYJanuar10/IMG_9850_Ed.jpg”/>
<img src=”/Pankov/LR/NYJanuar10/IMG_9862_Ed.jpg”/>
<img src=”/Pankov/LR/NYJanuar10/IMG_9865_Ed.jpg”/>
<img src=”/Pankov/LR/NYJanuar10/IMG_9866_Ed.jpg”/>
<img src=”/Pankov/LR/NYJanuar10/IMG_9876_Ed.jpg”/>
<img src=”/Pankov/LR/NYJanuar10/IMG_9877_Ed.jpg”/>
<img src=”/Pankov/LR/NYJanuar10/IMG_9894_Ed.jpg”/>

Reisen hjem

Standard

Har man vært i Amerika en stund, faller det seg naturlig å reise hjem, så også for LarsMigrant. Det tok 30 timer, ble meget gøy, og ganske emosjonelt.

Dagen før reisen begynte fikk jeg endelig klarering til å flytte ut fra den trasige studentleiligheten jeg har bodd i så langt, og inn i et mansion på en finere side av byen, omringet av middels store palasser, noen av dem formodentlig utstyrt med bowlingbaner. Der jeg nå bor har vi riktignok både ping-pong- og biljard-rom, men ingen bowling. Akk.

Iallefall, det blir en hektisk dag med innflytting, utflytting, vasking og pakking foran hjemreisen, godt hjulpet av at bilbatteriet mitt finner for godt å oppgi ånden klokken 07.20 på morgenen, så jeg bruker morgenen og formiddagen på å få byttet det ut. Alikevel, til slutt er alt satt i stand, og neste dag klokken 05.00 er jeg på vei hjem.

På flyplassen i Little Rock blir jeg forsøkt frelst av en tidligere marinesoldat som nå er på vei til Hong Kong for å intervjue vanntro og slik finne nye argumenter for Jehovahs overlegenhet. Det starter med at han hører jeg er fra Norge, og nevner at han kjenner en Thomas Jorgensen in Norway. “Don’t know him,” svarer jeg. Etter litt sjabbing om Norge, begynner han å argumentere for Jesus. Dessverre (for ham, og Jesus) gjør han dette på en utpreget USAnsk måte, ved hjelp av vitenskap. Han får med seg at jeg er historie-student, og forsøker blant annet å argumentere med at Bibelen er mer historisk korrekt enn andre skrifter, og at korsfestelsen ble bevitnet av over 500 mennesker (“and some of them were Jews!”). Han mener dessuten at Kristendommen er overlegen andre religioner fordi den har en frelserfigur. “Islam has that too” svarer jeg. Som nådestøtet, begynner han å kalle meg ignorant, og fortelle meg at jeg er på vei til helvete. På en hyggelig måte.

Jeg har ikke noe mot at folk forteller meg om troen sin, og de kan gjerne prøve å omvende meg. De kommer ikke til å lykkes, jeg lever i en annen verden en dem. Men at noen virkelig tror de kan omvende meg ved å hoste opp halv-vitenskap, og kalle meg for en idiot, er ikke helt enkelt å fatte. Visse varianter av USAnske kristne forsøker å argumentere for sin egen, bokstavtro tolkning av bibelen ved hjelp av vitenskap, og de taper nesten alltid. Tro er ikke vitenskap. Det er derfor det heter tro.

Uansett, på flyplassen går jeg om bord i et aluminiumspenal av type Embraer RJ-145, som en jet-drevet versjon av den gode gamle Twin Otteren. Med på flyet er en av de nye samboerne mine, en franskmann som kalles John som er på vei hjem, og vi kommer i prat med et par andre medborgere som også er på utfart. Ettersom alle har seks timer eller mer til neste fly, finner vi til slutt ut at vi skal hyre en taxi og kjøre inn til Manhattan en tur.

Under innflygingen til Newark Liberty International Airport i New Jersey, får jeg så vidt et glimt av havet, for første gang siden August. Glis.


Så det blir Manhattan. Et sted i New Jersey, the Garden State, begynner the Empire State å fortone seg bak Bayonnes kraftledninger og containere.


Ser du Chrysler-bygget?


Vi dukker ned i en tunnel under Hudson-elva.


Så er vi i New York.

Jay-Z feat. Alicia Keys – Empire State of Mind


Mine medreisende, travelt opptatt med å enten vise sin gjeng-tilhørighet, eller spille stein-saks-papir.


Time Square på dagtid. Free WiFi.


My mate Craig, en Glasweegian fra Skottland. Her fotografert utenfor St. Andrews, en skotsk restaurant vi spiser på. God mat, men hvor skotsk den er vet jeg nå ikke.


Han Far og en Tennant’s Lager.


Craig og en Tennant’s Lager.


Leyla fra Nicaragua.

John, en av mine nye samboere, fra Frankrike.


En gammel kompis av John som nylig har flyttet til New York, og hilste på. Fransk.


Hus.


Glass.


Kløft.


Vi dumper borti en skøytebane. Der er det folk.


Håret.


Stereotypen.


Jerven.


Medborgerne. Alle er bosatt i midtre Arkansas, og bruker en god del av tiden på å snakke dritt om staten. Gøy.


Imperiet.


Et tilfeldig høyhus.

Empire State Building fra bakkenivå. Hadde Nazistene rukket å få gjennomført mer av sin monumental-arkitektur, antar jeg de ville prestert noe som dette. Vi går inn, kiker litt på køene, og finner ut at vi ikke skal ta heisene til toppen denne gangen.


F9z.


Eine frau im park.


Et snodig-stilig høyhus.


Flatiron Building. Gode gamle.


Profesjonell hundepasser.


Vi drar tilbake til flyplassen. Her et siste blikk av Imperiet, sett fra Jersey.


En hel del timer senere har jeg utsikt til en Boeing 757-200s venstre winglet. Det er aften. Flyet tar av litt over 20.00, vender snuten østover, og flyr på som faen for å ta igjen dagen.


Det lykkes. Seks timer senere er det lyst og fint over et hav av skyer i øst-Atlantern. Flykapteinen melder om at det er -11 celsius i Oslo. Jeg gjør en liten seiersdans i stolen, og gleder meg til kulden. De resterende 10-12 timene av turen sitter jeg med vedvarende, tåpelig glis smurt utover trynet.


Plutselig slipper skyene taket, og Vestlandet ligger under oss og flotter seg. Jeg har ikke sett fjell siden August. Flykapteinen melder om at temperaturen på Gardermoen er falt til -20 celsius. Kjempestort glis.

Mens jeg venter på Gardermoen, ønsker jeg meg -5 celsius, nysnø og en sur kuling fra vest, når jeg kommer hjem til Bodø. Et sted over Fauske melder flykapteinen om at været i Bodø er litt skiftende, med tilløp til snøbyger og en ganske god vind fra vest. Jeg får tårer i øyekrokene. “Bodø, din gamle sjarmør, du veit å ta imot Han Far med stil!” tenker jeg. Ikke mange minuttene senere er jeg hjemme, og det er bra.

Joddski & Ingeborg Selnes – Bodø State of Mind