Motbydelig #1

Standard

Jeg fniser som ei småjente mens jeg går rundt på supermarkedene her. Utvalget av idioti i selv en vanlig butikk er slående. Idiotisk som jeg er tester jeg det jeg kommer over. Det er mer der dette kommer fra.

Fig Newtons

Først ut er Fig Newtons. Et gammelt, veletablert varemerke du kanhende har hørt referanser til i amerikanske TV-serier, gjerne lett nedlatende. I boka “The life and times of the Thunderbolt Kid”  omtaler Bill Bryson Fig Newtons som “the only truly dreadful cookie ever made“. Jeg kjøpte en eske.

Pakken er fylt med en remse knøttsmå kjekser med åpne ender som gir innsyn til fikenfyllet. Kjeksskorpa er utpreget tørr, mens fyllet kan beskrives som smaken og teksturen av most rosin med fin grus. Bryson tar hardt i, dreadful er de ikke. Rivende middelmådig er mer riktig. Ispedd fin grus.

Easy Cheese

Kraft Easy Cheese med en liten cheddar-orkidé på tuten.

Bildene yter ikke Easy Cheese rettferdighet. Den delikate osteblomsten antyder at det her er snakk om nettopp det, noe delikat. Jeg kan ikke understreke nok hvor feil det er. Om det ikke er åpenbart   dette er cheddar-ost på sprayboks. Foruten den vanlige Cheddar-varianten som er avbildet her finnes også “Sharp Cheddar”, “American Cheddar”, og naturligvis, “Cheddar’n'Bacon”.

Smaken er utpreget industriell. Fabrikk-ost. Har du vært borti amerikanske “Singles”, altså individuelt pakkede, kvadratiske skiver “ost” ment for bruk på burgere vet du fundamentalt hvordan dette smaker. Forskjellen, utover det faktum at sprayosten kommer på sprayboks, er at den er langt saltere, bemerkelsesverdig klissete og viktigst av alt, har en tydelig smak av kullsyre. Litt som brus altså. Kraft hevder de ikke brukerdrivgass i disse boksene, men smaken av kullsyre er intet mindre til stede..

Jelly Belly Pudding Snacks Very Cherry

En uskyldig utseende porsjonspakning.

Innholdet er alt annet enn uskyldig. Bildet gir ikke fullt ut inntrykk av denne særegne rødfargen, den er ikke som noen annen jeg har sett. Er det maling? Er det mislykket jordbærsaus? Nei, det er Jelly Belly Very Cherry Pudding.

Jelly Bellys er et velkjent amerikansk snopmerke. Deres hovedprodukt er små geledrops i utallige bisarre smaksvarianter. Ganske morsomme. Dette pudding-eksperimentet er ikke morsomt. Smaksvarianten kalles “Very Cherry”. Jeg forestilte meg noe surt med smak av kirsebær. Den faktiske smaken harmonerte med stoffets utseende. Ikke bra. Pandoras porsjonspakke, fylt med ondskap.

Det røde slimet legger seg som en kvelende tykk og trolig kreftframkallende hinne rundt tungen. Guffet sprer seg gjennom munnen, alt får en intens men samtidig matt rødfarge. Leppene blir idiotisk røde. Smaken er ubeskrivelig ikke sur, bare litt søt, blottet for en kirsebærsmak som må vist sitt eget beste og rømt for lenge siden. Den nysgjerrige må oppleve for å forstå, men bør ikke.

the only truly dreadful
cookie ever made