MAI

Page

For noen år siden gjorde det elskverdige radioprogrammet Karate meg oppmerksom på det norske plateselskapet MAI som herjet landet i ti år fra 1973. Deres første utgivelse var en knallsuksess, Vømmøl Spellemannslags debutalbum, “Vømmøln”, som solgte så godt at MAI fikk penger nok til å gi ut plater i søkk og kav de neste årene, uten hensyn til musikalsk eller kommersiell verdi. For MAI var det budskapet som gjaldt, ikke profitt eller stor kunst. Dette var tiden for det store ungdomsopprøret i Europa og langhåret raddisungdom hyllet Mao og Pot og marsjerte i gatene i protest mot atombomber og Alta-demningen. En del presterte sågar det kunststykke å også hylle Stalin, da de konkluderte med at hans etterfølgere, Khrusjtsjov og Bresjnev, var kontrarevolusjonære diktatorer. Dette i motsetning til Stalin!

Det var en engasjert tid og man innså fort at musikk kunne brukes til å spre ordet. Visesang og beslektet folkrock ble valgt ut som ideelle musikalske fartøy for sjøsetning av budskapet. Dermed fikk man komiske opptredener der folk som ikke kunne synge, spille eller skrive tekster framførte politiske taler om Kambodsja eller distriktspolitikk, mens de slo ihjel en kassegitar, slik at det hele kunne kalles musikk.

Når fruktene av det musikalske nybrotet skulle utgis stod MAI parat. Selskapet ble grunnlagt i 1973 av Oktober forlag, som igjen var grunnlagt og eid av AKP(m-l). Kommunister med andre ord. Foruten verdensrevolusjonens ustanselige frammarsj var budskapet i utgivelsene kvinnerettigheter, krigsmotstand (iallefall hva gjaldt amerikansk krigføring) og lokale saker, distriktspolitikken var særlig viktig i Norge. Budskapet var det som gjaldt, det kunstneriske ble nedprioritert. Sanger med titler som “Bevar streikeretten!” med dertil hørende sakprosaisk innhold var ikke uvanlig.

Man kan få inntrykk av at en del av folkene i og rundt MAI var noen skikkelige surpomper. I 1976 var de ikke verre enn at de arrangerte et alternativt Melodi Grand Prix-arrangement, for de mente å vite at MGP var overfladisk og fokuserte for lite på pressende politiske tema i samtiden. Foruten å dermed vise en sjeldent dyp innsikt i MGPs natur, blottet de en suveren mangel på humor. På samme tid kranglet man om hvorvidt rock var en akseptabel musikkform for spredning av det rette budskapet til “folket”. Sæmund Fiskvik, den blodrøde sjefen i MAI, gikk knallhardt ut og konkluderte med at rock var amerikansk imperialisme, og måtte derfor forkastes. Dette var da også den offentlige statlige linjen i de fremragende sosialistparadisene Kina og Albania, så da kunne det vel knappest være noen tvil. Bedre var det med med visesang, felegnukk og gammeldans. Som en liten digresjon kan det jo nevnes at den velrenommerte norske kirkebrenneren, morderen og metal-musikeren Varg Vikernes (“Greven”) i en nazistisk periode for noen år siden avsverget black metal, for som han så elegant uttalte det, “metal culture is nigger culture”.

Men tilbake til MAI. 30 år senere har dette som en gang var ramme alvor blitt omdannet til stor humor. Et for meg snodig fenomen ved denne musikken er at når jeg i dag snakker med folk som var til stede, og til dels aktive i den bevegelsen (rørsla?) som stod på utover 70- og 80-tallet, mine foreldre inkludert, minnes de for eksempel Viseklubben Lovisa som flinke musikkere, tekstskrivere og sangere! Det er en helt absurd tanke for meg at noen kan ha ment at dette var genuint god musikk, men det samme vil man vel om 20-30 år kunne si om mye av den dancehall-musikken jeg koser meg med i dag. Det er nå uansett gøy å drive med etterpåklokskap, og siden jeg er historiestudent er det en spesielt nærliggende aktivitet for meg.

Framover vil jeg presentere et knippe album fra MAI jeg har fått hånd om, i utsøkt Mp3-form. Under finner du en liste med linker til de albumene som er presentert så langt.

  1. Ungdomslaget Ny Von – Ungdomslaget Ny Von (1978)
  2. Sverre Kjelsberg – Etter mørketia (1979)

NXP har laget en komplett diskografi over MAIs utgivelser.

2 thoughts on “MAI

  1. Martin

    Du bedriver grov forenkling av den faktiske historien dersom du forkaster :Mais musikk som utelukkende dårlig. Som Bodøværing er du vel kalar over at Halvdans “Nordaførr” med bl. a ‘Kjærlighetsvisa’ og ‘Nordaførr – vårvise’ ble utgitt på Mai. Sverre Kjelsbergs ‘Ellinors vise’ (Sluttsang) og Ragnar Olsens ‘Erling Jarl’ ble først utgitt på UL Nyvon, Jack Berntsens ‘Kor e hammaren Edvard’ var første single på mai i ’74 og Kjøtts ‘Clean Deal’ ble utgitt på Mai. I tillegg tilgjengeliggjorde Mai Pussycatskatalogen for dem som ikke hadde presence of mind til å kjøpe “Psst” og “Mrr” på sekstitallet.
    Mye politikk og kassegitarihjelslåing, men også en del udødelige gullkorn. Spesielt for oss i nord.

  2. Grov forenkling er det, helt riktig. Om du sjekker ut min første “annmeldelse”, Ungdomslaget Ny Vons selvtitulerte album, ser du også at jeg er klar over at det ikke er så enkelt. Intet mindrer varierer det aller meste av MAI-materialet jeg hazr vært borti fra ganske kjedelig til det underholdende pinlige. Sverre Kjelsberg og Jack Berntsen som du nevner, er ganske illustrerende, noen få gullkorn, forøvrig mye rart og noe skikkelig pinlig. Begge vil dukke opp her etterhvert. Det kommer mer MAI her etterhvert, jeg har litt ditt og datt på lager.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>