Det blir høvelig stille på LarsMigrant de neste ukene. Jeg er midt i et arbeidskjør på universitetet, hvis like jeg ikke har vært borti på NTNU. Hadde jeg vært Dragvoll-student i Trondheim nå, hadde jeg sittet på en lesesal og revet meg i håret over alt pensumet jeg enda ikke hadde nådd over, alt jeg ikke forstod, og mest av alt, den overveldende angsten for å drite seg ut på den ene eksamenen som avgjør hele karakteren i faget.

Sånn sett er alt meget bedre i Amerika. Jeg har ingen eksamener dette semesteret, men har heller to mellomstore prøver i de fleste fagene, samt et mylder av store og små innleveringer, som til sammen gir karaktergrunnlag. På Dragvoll brukes mye av hjernekapasiteten til å prøve å spå hva slags spørsmål man kan få på eksamen, og på å prøve å spå hvordan den enkelte sensor ønsker at besvarlsen skal se ut. Det er viktig å ha vært på forelesningene, så man for eksempel vet om foreleseren synes kvinnehistorie er overordentligviktig og relevant i enhver sammenheng. Her på UALR har jeg det helt klart for meg hva som skal til, det er veldig lite usikkerhet rundt hva som skal til for å få en god karakter. Gjør du alle innleveringene sånn høvelig godt, leverer før fristen, og stiller opp på prøver og forelesninger, så går det bra.

Ulempen er bare at det er så satans mye som skal gjøres.

Dermed blir det lite tid til å skrible på bloggen eller kjøre lange turer i Toyotaen. Når Facebook og Skype har fått det de krever av min tid, må jeg bare forsøke å bruke resten av tiden på å få ferdig innleveringene mine før fristen. På mandag har jeg bursdag, noe som skal feires med ikke mindre enn to større innleveringer og to anmeldelser av medstudenter semesteroppgaver, tett fulgt av forberedelser resten av dagen, til semesterets siste prøve.

Så for å koke 300 ord ned til én setning, det blir begrenset aktivitet her de neste ukene.

Til slutt, bare for å ha et bilde med i innlegget: En stabel med bøker.

Unionens flagg var enkelt og greit det Ghanesiske flagget, med tre stjerner i stedet for én.

I dag er det 41 år siden Ghana og Guinea gikk sammen i en union, det som skulle bli den Afrikanske Statsunion, som Mali etterhvert også ble medlem av. Det var ikke grenser for optimismen som rådde i sub-Saharisk Afrika I disse årene, rundt starten av 60-tallet, når storparten av Afrika ble frigjort fra de Europeiske imperier. Ble man bare kvitt de utsugende imperialistene, og fikk sine egne statsdannelser, skulle alt bli fint og flott i en fei. Med dannelsen av denne unionen tok de tre landene første steg på veien mot en forent Afrikansk stat, som skulle stå sterkt for seg selv, og motstå gamle og nye imperialister. Selvstendigheten og samarbeidet  skulle vise seg å være noe vanskeligere enn som så.

Hva gjelder unionen, endte det hele i 1962, når de respektive statsoverhodene, Kwame Nkrumah, Sékou Touré og Mobido Keita, prøvde å få hverandre drept. Året etter ble Nkrumah initiativtaker i dannelsen av den mindre ambisiøse Organisasjonen for Afrikansk Enhet, OAU, som i 2002 ble omgjort til den Afrikanske Union. Før alt gikk til helvette med unionen, rakk E. T. Mensah, Ghanas Highlife-mester, å skru sammen en super, panegyrisk trudelutt om unionen, så det var ikke helt forgjeves.

E. T. Mensah – Ghana-Guinea-Mali Union

Sangen er spesielt plystreverdig, men om du får ånden over deg, kan du ta den helt ut og synge med:

Ghana-Guinea-Mali Union,
Has laid down a strong foundation,
For redemption of Africa,
For which we’ve been strongly fighting.

Ghana-Guinea-Mali!
The nucleus of the great Union!
Ghana-Guinea-Mali!
Africa’s strongest foundation!
Ghana-Guinea-Mali!
The nucleus of the great Union!
Has now once been laid for ever!

First it was Ghana and Guinea,
Later Ghana-Guinea-Mali,
Soon it will be all Africa,
The achievement of a great destiny.

Ghana-Guinea-Mali!
The nucleus of the great Union!
Ghana-Guinea-Mali!
Africa’s strongest foundation!
Ghana-Guinea-Mali!
The nucleus of the great Union!
Has now once been laid, for ever!

Africa is now awakened,
That unity can [hva synger han her?]
All leaders of mother Africa,
Are called to join this great Union.

Ghana-Guinea-Mali!
The nucleus of the great Union!
Ghana-Guinea-Mali!
Africa’s strongest foundation!
Ghana-Guinea-Mali!
The nucleus of the great Union!
Has now once been laid, for ever!